Nesten all maten vi spiser i fjellandsbyen er produsert på Kreta. Vi holder oss gjerne til lokal ost, lokalt kjøtt, fersk fisk fra Sør-Kreta-havet (Libya-havet), sesongens frukt og grønnsaker, lokal honning, og urter vi sanker selv.
Ofte får vi nylagte egg fra frittgående, lykkelige landsbyhøner, hjemmelaget vin og selvdyrkete grønnsaker av naboene i landsbyen.
De små, velsmakende Kreta-agurkene er ekstra gode om sommeren. Her har jeg skåret dem i staver, presset litt frisk sitron over, og drysset over grovt havsalt. Sitronen er plukket i landsbyen, og havsaltet har vi sanket i jettegryter ved Karoumes-stranden. Salamisnabb fra Creta Farms.
Potetene fikk vi av en nabo i landsbyen, han hadde akkurat trukket dem opp av jorden. De er stekt i vår egenprioduserte olivenolje fra Lagada-landsbyen. Etter steking har de ligget på et kjøkkenpapir så overflødig olje fikk renne av, før jeg drysset grovt havsalt og tørket oregano på. Oreganoen er selvplukket på vårens fjell- og ravineturer.
Dakos – ντάκος – er en kretisk spesialitet bestående av kretiske skonrokker – παξιμάδια, friske tomater skåret i små biter, feta-ost, olivenolje, oregano og oliven.
Her ligger grovt havsalt til tørk i solen, etter å ha blitt båret hjem gjennom Chochlakies-ravinen.
Oregano, plukket i heiene rundt fjellandsbyen, eller i De dødes dal, henger til tørk ved hytteveggen.
