Alle som har vært i Hellas vet at det finnes mange katter der, men jeg har ikke lykkes i å ta rede på hvor mange det dreier seg om. De er imidlertid yndete fotoobjekter, og det selges store mengder kalendere med ”Greek cats” til turister hvert år.
Katten i historien, mytologien og overtroen
Katten later ikke til å ha hatt en like sentral plass i gresk historie og mytologi som i den egyptiske kulturen, eller for den saks skyld norrøn mytologi.
I Antikkens Hellas ble katten primært betraktet som en utmerket musefanger. Går man litt lenger tilbake i historien, til den minoiske kulturen, finner man imidlertid slangegudinnen fra det minoiske palasset Knossos på Kreta (ca. 1600 f.Kr.) som har en katt sittende på hodet. (foto fra wikipedia)
I det gamle Egypt var katten et hellig dyr. En av egypernes gudinner, kjærlighetsgudinnen Bast, ble avbildet enten som en katt eller som en kvinne med kattehode.
Ifølge norrøn mytologi er kattene direkte etterkommere etter trollkattene. Den norrøne gudinnen Frøya hadde en vogn som ble trukket av to katter når hun var ute og reiste.
I gresk mytologi mente man at månegudinnen Artemis var kattenes beskytterinne. Hun hadde katter i sitt følge, og kunne også omskape seg til en katt.
Mens katten i førkristen tid ble oppfattet som et hellig dyr av nordboere og egyptere, ble den av grekere og romere ansett å tilhøre mørkets makter, og man mente den sto i ledtog med ondskap og trolldom.
I middelalderens Europa ble katter satt i forbindelse med hekser. Man mente at de sorte kattene egentlig var omskapte hekser eller fjernstyrt av hekser.
Den dag i dag er det en del av folketroen i mange land at det betyr ulykke når en sort katt krysser veien foran en.