Kategorier
Gresk mat Meze - greske småretter

Taramosalata – gresk dip av røkt fiskerogn

Taramosalata er en av de deilige smårettene – “mezé” – som kommer på bordet når man sitter ved sjøen på en gresk strandtaverna og nyter et glass ouzo med is eller en iskald hvitvin… Det er også en selvsagt del av kostholdet i den 40 dager lange fasteperioden før påske. Fastetiden innledes med “kathari deftera” – renmandag/askemandag, som er en helligdag i Hellas og markerer overgangen fra karnevalstid til faste. Den dagen går grekerne mann av huse for å sende opp drager og nyte dagen ute i det fri. Taramosalata dukker også ofte opp på de bugnende buffetene med kalde og varme retter som grekerne stiller opp med ved festlige anledninger. Det er ikke vanskelig å lage taramosalata selv, men den blir naturligvis ekstra god hvis man har tilgang på førsteklasses gresk olivenolje, friske og saftige sitroner, og god tarama. Og hva er så tarama? Jo, det er røkt fiskerogn, og den kommer gjerne fra Norge!

 

Ingredienser

6 skiver hvitt brød uten skorpe, gjerne 1-2 dager gammelt

Ca. 150 gram tarama (røkt fiskerogn)

1 liten løk (2-3 ss revet eller finhakket rødløk)

Saften av ½ sitron (smak deg frem til ønsket surhetsgrad)

Ca. 1 dl. ekstra jomfruelig gresk olivenolje (kaldpresset)

 

Fremgangsmåte

Fukt brødet forsiktig med vann, og klem ut overflødig væske.

Skrell og rens løken, og del den i store biter.

Finhakk eller riv løken, eller kjør den noen sekunder i food processor. Tilsett det fuktige brødet i små biter, tarama og sitronsaft, og kjør food processoren mens du tilsetter olivenolje som en tynn stråle. Hvis “kremen” er for fast, og du ikke ønsker den for fet, kan du eventuelt tilsette noen teskjeer vann. Kjør mikseren til taramosalataen har en fløyelsaktig, kremet konsistens.

Ta retten over på en skål eller bolle, og pynt gjerne med sorte oliven eller vårløk.

Server taramosalata som en forrett, eller som en del av et mezé-bord, med godt, ferskt brød til, og gjerne råkost.

Καλή όρεξη!

Kategorier
Hjem Hovedretter Meze - greske småretter

Spanakotyropitta me avga – klassisk gresk spinat- og ostepai med egg

IMG_5572

 

Denne deilige spinat- og ostepaien er slik min svigermor lagde den. Jeg fant oppskriften i Sofia Skouras kokebok fra 1972. Denne retten er ikke laget i en håndvending, men er vel verdt innsatsen!

Ingredienser:
1 ¼ kg frisk spinat
1,25 dl olivenolje eller smør eller fitini (til steking)
125 gr smør eller fitini (herdet vegetabilsk olje) (til smøring av fillo-flakene)
1 ¼ dl hakket/finklippet persille
1 ¼ dl hakket/finklippet dill
1 ¼ dl hakket vårløk
1 stor eller to mindre løk (hakket)
250 gr feta-ost
12 tynne flak fillo-deig
1 ¼ dl konsentrert vikingmelk/NOUNOU
4-5 egg
Salt, pepper

Fremgangsmåte:
Vask spinaten i flere vann, og rens den grundig. La den renne av seg, eller bruk salatsentrifuge. Skjær den in små biter, eller hakk den i food processor, litt om gangen. Legg spinaten i en bolle og dryss på salt. Bland/vend den med saltet.
Rens og hakk løken, vårløken, persillen og dillen.
Ta spinaten, litt om gangen, mellom hendene, og klem ut overflødig vann.

Ta løken sammen med oljen (eller smøret) i en panne eller gryte (jeg bruker jerngryte til dette) og stek lett (løken skal ikke bli brun). Tilsett vårløken, og etterhvert den finhakkete ”oppvridde” spinaten. Rør godt mens alt steker lett. Tilsett dill, persille, salt og pepper, legg lokk på gryten og la alt koke til mesteparten av vannet har fordampet. Rør av og til.

Fjern fra varmen og hell grønnsakmassen over i en bolle, og rør inn kald vikingmelk. La grønnsakblandingen avkjøles mens du visper eggene lett sammen i en annen bolle. Smuldre fetaosten (kna den med en gaffel) til små biter, og bland den sammen med eggene. Bland egg og ost sammen med spinaten når den er avkjølt.

Smelt resten av smøret/fitinien. Smør langpannen. Bre 6-8 fillo-flak utover langpannen, pensle med smeltet smør/fitini mellom hvert lag. Hell fyllet i langpannen og fordel det jevnt oppå filloflakene. Brett kantene av fillogdeigen over fyllet. Bre så 6-8 fillo-flak over fyllet, og pensle mellom hvert flak. Klipp bort overflødig fillodeig langs kantene, og smør godt på toppen. Skjær forsiktig med en skarp kniv i passende firkanter. Det er ikke nødvendig å skjære helt igjennom, det er nok å ”antyde” oppdelingen.

Stek paien lavt i forvarmet ovn (200 grader) i 30-45 minutter. Hvis paien begynner å bli mørk på toppen før den er ferdig stekt, er det lurt å slå av overvarmen de siste minuttene av steketiden. Ta paien ut av ovnen og la det avkjøles til lunken (ca. ½ time) før den skjæres i porsjonsstykker og serveres.

PS: Jeg lærte av svigermor at slike paier skal skjæres på en bestemt måte: Skjær parallelle linjer den ene veien. Den andre veien skjære ett stykke om gangen, slik at tverrlinjene ikke blir ”gjennomgående”. Se bildet. På denne måten blir det lettere å få stykkene hele ut av formen uten at spinaten tyter ut.

Kali orexi!

IMG_5569

Kategorier
Hovedretter

Pastitsio! En herlig rett med et herlig navn.

Pastitsio er den greske varianten av lasagne. En himmelsk god pastarett, spør du meg… Min er litt mindre fet og litt kraftigere i smaken enn de andre variantene jeg har smakt. Jeg liker at maten gir tyggemotstand, lukter godt og har interessante smaker.
Pastitsio er en ovnsrett som består av rørpasta (hul spaghetti), kjøtt/tomatsaus, hvit saus og ost. Oppskriften nedenfor passer til en stor langpanne med høye kanter.

Ingredienser:
1 kg rørpasta (sugerør-spaghetti)

2-3 løk (gjerne rødløk)
2 fedd hvitløk
1 dl god gresk olivenolje
Litt tørket oregano
500-600 gram karbonadedeig eller kjøttdeig av okse
2 bokser á 400 g hermetiske tomater i biter
2-3 ss tomatpuré
Havsalt, et lite dryss chilipepper, 1-2 ts sukker

1 liter helmelk
50 g hvetemel
60 g smør/margarin
1 buljongterning
Et dryss revet muskatnøtt
2 egg

Revet eller finhakket ost, helst Graviera fra Kreta eller Naxos.

Tilberedning:

Kok 500 g (1 pk) pasta i rikelig vann og litt havsalt etter anvisningen på pakken, eller til den er så mør som du liker den. Smør en langpanne/en ildfast form med litt olivenolje. Når du har silt av kokevannet og skylt spaghettien lett med kaldt vann (for at den ikke skal klistre seg sammen), fordeles den i bunnen av langpannen.

Lag kjøttsausen/tomatsausen slik: Løken og hvitløken finhakkes (jeg bruker food processor). Ha løken og hvitløken i en jerngryte eller panne sammen med kald olivenolje og evt. litt oregano (ca. 1 dl). Varm opp, og la det surre litt men ikke brunes. Tilsett karbonadedeigen/kjøttdeigen og stek videre mens du rører med en stekespade/gaffel av tre. Når kjøttet er gjennomstekt men ikke brunet tilsettes de hermetiske tomatene. Rør tomatpuréen ut i et par dl vann, og tilsett også dette. Stek/kok videre uten lokk, rør ganske ofte og pass på at det ikke fester seg til bunnen. Når kjøttsausen har fått en passe fast konsistens (ikke for våt) tilsettes et lite dryss chilipepper (kan evt. erstattes med sort pepper) og 1-2 ts sukker. Smak til med havsalt. Fordel kjøttsausen over spaghettien i langpannen.

Kok resten av spaghettien (Dette kan naturligvis gjøres samtidig med tilberedningen av kjøttsausen), som beskrevet ovenfor. Fordel spaghettien oppå kjøttsausen.

Lag hvit saus ”bechamel” slik: 1 liter melk varmes nesten til kokepunktet i en separat kjele. I en annen kjele smeltes 16 g smør. Tilsett 50 gram mel, og stek dette noen minutter på middels sterk varme mens du rører kontinuerlig. Tilsett minst halvparten av den varme melken og rør/visp fort og kraftig slik at sausen ikke klumper seg eller svir seg fast i bunnen. Rør inn resten av den varme melken og kok opp. Rør inn 1 buljongterning. Smak til med reven muskatnøtt. Ta sausen av kokeplaten. Knekk to egg i en bolle og visp dem godt sammen med en gaffel. Tilsett eggene i sausen og rør godt.

Fordel bechamel-sausen over det øverste spaghetti-laget. Dryss på rikelig med revet ost.

Sett formen på nederste rille i stekeovnen som er forvarmet til 180 grader.
Når pastitsioen er gyllen på toppen og lukter godt (ca. 20 minutter?), er den ferdig. La den stå og hvile en stund. Skjær den opp i firkantete porsjonsstykker.

Til denne retten passer det godt med en god grønn salat, for eksempel av romano-salat, ruccola, vårløk og dill, med litt kaldpresset olivenolje, vineddik eller balsamico og et dryss av havsalt.

 

IMG_0853

 

IMG_0854

 

IMG_0855

 

IMG_0856

 

IMG_0857

Matbloggtoppen

Kategorier
Hovedretter

Spinatris – Spanakórizo Σπανακόρυζο

E

Dette er en sunn, kjøttfri og velsmakende matrett som er lett å lage, og som gjerne kan tilberedes dagen før den skal spises…
Hovedingrediensen er spinat. Jeg bruker frisk spinat, som jeg kjøper på markedet. Jeg vil tro det er mulig å få tak i frisk spinat også i Norge, på supermarkeder med velassorterte grønnsakavdelinger, eller i innvandrerbutikker, eller om man har egen grønnsakhage… I verste fall får man ty til frossen spinat, men da må mengden reduseres.

Ingredienser:
1 kilo frisk spinat
1 bunt dill eller persille (finklippet/finhakket)
1 stor eller 2 mindre løk (revet eller finhakket)
1 dl god, gresk olivenolje
1-2 bokser hermetisk tomat i biter, eller ½ kilo friske tomater i små biter.
250 gram ris
Salt, pepper

Vask spinaten godt i kaldt vann, og skjær den opp slik at det ikke finnes lange stilker.
Ha løken og olivenoljen i en stor gryte, og stek løken lett så den blir myk og blank men ikke brun.
Tilsett spinaten og dillen/persillen, og rør mens spinaten ”synker sammen”. Etter 5-6 minutter tilsettes tomatene. La det koke 5-10 minutter til uten lokk. Rør av og til. Bland inn risen og 4-5 dl vann og kok videre under lokk i 15-20 minutter. Smak til med salt og pepper.

Spinatris serveres varm, lunken eller kald. I Hellas brukes den som hovedrett til lunsj eller middag, og aktuelt tilbehør er FETA-ost og brød.

ABCDF

Matbloggtoppen

Kategorier
Hovedretter Meze - greske småretter

Keftedes – greske kjøttboller – Κεφτέδες


Dette er Hellas’ svar på mors kjøttkaker! Og keftedes har jeg lært å lage av svigermor, så de blir akkurat slik de skal være. Keftedes er en populær hovedrett som kan serveres med nesten allslags tilbehør. Man kan også lage små keftedes – keftedakia – og servere som fingermat. Keftedes er nærmest obligatorisk i greske barneselskaper, og finnes på enhver gresk lunsj- eller middagsbuffet.

Ingredienser:

1 kg karbonadedeig (nykvernet oksekjøtt)
250-300 gram hvitt brød
1 stor løk
Persille og noen mynteblader
Salt, pepper
¼ sitron
1-2 egg
Olje til steking

Tilberedning:

Løken finhakkes sammen med persille og mynteblader (gjerne i food processor).
Fjern skorpen på en passe mengde hvitt brød eller fine rundstykker. Legg brødet i bløt i kaldt vann. Ta det opp av vannet etter 1-2 minutter, og klem ut mesteparten av vannet med hendene.
Bland karbonadedeigen med salt og pepper, egg, sitron, den hakkete løken og urtene, samt brødet.

Form små boller av deigen med to skjeer, og rull dem i litt hvetemel. Stek bollene i panne i olivenolje (eller annet stekefett).

Serveres gjerne lunkne. Forslag til tilbehør: råstekte poteter, gresk salat, eller andre grønnsaker, tzatziki.

 

 

 

 

 

 

 

Keftedes – greske kjøttboller

Matbloggtoppen

Kategorier
Gresk mat

Ut mot havet! Ouzo & mezé

 

 

 

Kategorier
Hovedretter

Auberginer med ris – fra Kreta

 

Ingredienser:

3/4 kg auberginer

2,5 dl olivenolje

1 løk

1 boks tomater i biter (400 g)

200 g langkornet ris

Salt, pepper

 

 

 

Tilberedning:

Auberginene vaskes, men skrelles ikke.  Skjær dem i terninger.

Varm  1,5 dl olje i en jernpanne eller jerngryte.  Stek aubergin-terningene i oljen på sterk varme.

Legg de stekte auberginterningene til side.

Løken skrelles og finhakkes.  1 dl olje varmes i panne/gryte på middels varme.  Stek løken under omøring, den må ikke bli brent.  Tilsett 1 boks tomat + 2 bokser vann (mål opp vann i tomatboksen).  Kok opp, og tilsett risen.  Kok under lokk i 10 minutter.

Tilsett de stekte auberginterningene, bland forsiktig, tilsett salt og pepper.  Kok under lokk ytterligere 7-8 minutter.  Smak til med mer salt og pepper om ønskelig.

 

Serveres som tilbehør til stekt eller grillet kjøtt, eller som selvstendig rett med brød og fetaost.

 

 

 

 

Matbloggtoppen

Kategorier
Flora Hverdag og høytid

Markedsdag – sensommer

 

Noe av det beste med å bo i Hellas er tilgangen på kortreiste, friske råvarer året rundt! Dette gjelder ikke minst frukt og grønnsaker. Hver landsby og hver bydel har sin faste markedsdag, da en gate stenges for biltrafikk hele formiddagen, og boder settes opp ved morgengry.

Her er noen inntrykk fra den siste torsdagsmorgenen i september, fra mitt lokale marked i Voula, et par mil sør for Athen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her kan du lese mer om det greske folkemarkedet – laiki agora / λαϊκή αγορά